Åkle – en falmet tekstil montert på en smijernsstang hengende på  hytteveggen, en riktig støvsamler. Dette var min assosiasjon med ordet åkle i lang tid.

Selve ordet åkle stammer fra gammelnorsk aklædi som betyr sengeteppe og ordet nevnes i skriftlige kilder fra 1300-tallet og framover i tid.

Skinnnfell med åkle. Laget i 1926 av Ole Lien Larsen i Tolga. Eid av Norsk Folkemuseum, foto Creative commons license.
Sheep pelt bed clothingSkinnfell med ruteåkle fra Åseral i Vest-Agder, antakelig 1920 and 50. Photo ved folkeminnesamler Anna Grostøl, norsk Folkemuseum. Creative commons license.
I 2016 søkte jeg og fikk arbeidsstipend fra norsk kulturråd. Prosjektet gikk ut på å skape nye tekstiler med inspirasjon fra åklær på museum. Jeg oppdaget fort at det var få åklær framme i museenes permanent utstillinger. Men jeg  var så heldig å få besøke Selbu bygdemuseum, Helgeland museum i Mosjøen og magasinet på Sverresborg. Jeg ble overveldet av den ufattelige mønsterrikdommen og variasjonene i bindinger og uttrykk, bare i Sør-Trøndelag og Nordland.

Mer info om tekstilene på Helgeland museum finnes i dette eldre blogg innlegget.

Rull med godt innpakket åkle, Helgeland museum på Mosjøen
Archive at SverresborgMagasinet på Trøndelag folkemuseum, Sverresborg
Sør i landet var det vanlig å pynte med åklær på veggene til høytider. Det ga litt ekstra isolasjon og pyntet opp de mørke stuene. I Nordnorge og Trøndelag ble åklær brukt i senga, både lagt løst over senga og montert på baksida av skinnfellen. Åkle fikk man med hjemmefra når man flyttet og ofte varte det hele livet ut. På store gårder hadde gårdsfolket mer forseggjorte åklær enn tjenestefolket. Åklærne til tjenestefolket ble kalt drengåklær. Noen plasser i landet ble skinnfell og åklær brukt helt opp til 1960-tallet.
Traditional Norwegian weavings Halvdreielsåkle, Helgeland museum
Skilbragd Selbu bygdemuseumSkilbragd på Selbu bygdemuseum
Traditional Noprwegian weaving eaving VefsnÅkle fra Vefsn, forsiktig og nøyaktig lappet og reparert
De eldste åklærne hadde linrenning, nyere bomull. Mange hadde hjemmespunnet og plantefarget entrådet innslag og. Åklevevstolen var saml for å få plass i de trange stuene. Derfor ble åklær bestandig vevd i to stoffbaner på ca. 70 cm, og så sydd sammen til et helt åkle.
Skilbragd SverresborgSkilbragd åkle med linrenning, Sverresborg
Åkle fra Helgeland museum, brukt som dørmatte
Traditional Norwegian weaving detailGodt brukt og slitt
 Et åkle hadde et langt liv. Når fellen var slitt, ble åkle sprettet av og sydd på den nye fellen. Var det ikke pent lenger, så kunne hele fellen bli brukt som kjørefell i vogna, eller åkle ble sprettet av og brukt til dørmatte, hestedekken eller underlag for last i vogn. Til slutt endte det kanskje sine dager som isolasjon i veggen.
Meticulous mendingNøye reparert med lapp i nesten tilsvarende stoff
Coarse mendingGrovt sammentråklet med hyssing
Jeg ble mer og mer fasinert av slitasjesporene,som dannet et ekstra mønster,tilsynelatende tilfeldig oppå den opprinnelige skilbragden. De falmete, flekkete og slitte paritiene forteller en historie og for meg ble åkleet enda vakrere.
Vil du vite mer om åklær så ta en titt på denne nydelige boka som også er kilden til fakta i dette innlegget:

Åklær – å kle ei seng, å veve et åkle. Åkletradisjonen i Sør-Trøndelag av Anne Grete Sandstad.

Et mål for prosjektet var å ta tilbake åklærnes bruksfunksjon. Noen av mønstrene og kvalitetene jeg jobbet fram under prosjektet har blitt til et hefte med vevoppskrifter på puter, pledd og sjal. Hvis du vever selv og har lyst på å prøve ut oppskrifter med garn fra gamle norske saueraser, ta en titt i nettbutikken.