Historien bak

Håndverket

Jeg er håndvever og jeg lager stoff, på samme måten som for 300 år siden. Jeg starter med esker fulle av garnspoler: glansfullt lin, bomull tynt som sytråd, naturlig ullgarn som fortsatt har et lite hint av sau. Jeg lager renning og bommer på. Jeg trer i hovlene og i skjea, jeg knyter ned og knyter fram og så begynner jeg å veve. Stoffet vokser sakte fram i vevstolen, fem dager i uka, åtte timer per dag eller fler. Bunadsforklær i rødt og grønt, stripete stakkestoff, vestestoff overstrødd med små grantrær, ensfargede lin- og ullstoff til fôr, varme ullpledd, lette og mjuke sjal, slitesterke putetrekk. Når renningstrådene er brukt opp, klipper jeg tvers over alle trådene og ruller av stoffet. Stoffrullen sender jeg til bunadstilvirkeren som har bestilt den eller jeg kutter tøyet opp til pledd, sjal eller skjerf.

Kort CV

Juli 2018: Tilskudd fra Stiftelsen for husflidssakens fremme i Troms Mars 2016: Arbeids- og diversestipend fra norsk kulturråd Februar 2016: Mesterbrev i håndveverfaget Januar 2016: Finansiering av Norsk ull prosjekt via Innovasjon Norge Troms Mai 2014: Leonardo da Vinci Stipend fra EU Desember 2013: Husflidsstipend fra Midt-Troms museum Juli 2011: Svennebrev i Håndveverfaget Mai 2010: Etablererstipend fra Innovasjon Norge Troms Mai 2009: Textilestetisk vävning 2, Forsa Folkhögskola, Sverige 1998 – 2007: Diverse kurs i regi av Norges Husflidslag 1989 – 2013: Biologistudier og arbeid innenfor biokjemisk forskning

Om Stellaria

“Mamma! ” Min datter klatret ut av grøftekanten, det lyse håret var på tur ut av museflettene og hang ned i ansiktet. Hun hadde på seg gamle cherrox, en bukse med grønske på kneet og en genser som var litt for kort i ermene. Hun var fire år og det var sommer i nord. “Se ka æ fant! Se den fine blomsten!” Jeg tittet ned i den brune lille hånda og så en liten, hvit blomst. “Ka den heitte, Mamma?” Nerden i meg våknet, hun som hadde elsket botanikkursene på universitetet og alltid hadde Lids Flora i sekken når hun gikk på tur. “Den heitte Grasstjerneblom eller Stellaria graminea på fint. Det finnes mange sorter Stjerneblomster og de vokse overalt, i skogen, i fjæra, i grønnsakslandet og på fjellet. Æ syns de e kjempefine.” Ansiktet hennes lyste opp. “Vet du ka æ trur, Mamma? Æ trur at der det dett ned ønskestjerne om vintern, der vokse det stjerneblomster på sommern.” Jeg kunne se at hun tenkte. “Og så av og til så dett det ned stjerneskudd på klean du lage, og så vokse det stjerne der.” På denne tida strikket jeg klær med hull og heklet stjerner i hullene, klærne solgte jeg fra verkstedet og i butikker. Det begynner å bli noen år siden nå, nå vever jeg nesten hele tida. Men jeg har valgt å beholde navnet – Stellaria.